Translate

onsdag 9. mai 2012

Romfolket, ”ondskapens hær” i arbeid!

Hva er det med romfolket som provoserer oss så fælt?

"Her tas de på fersken mens de stjeler søppel på Vinderen". Huseieren avbryter middagen for å jage dem bort. - Huff, tenk han ble forstyrret midt i middagen! Men, heldigvis, de la tilbake alt de hadde tenkt å ta med seg. - Si meg, er folk blitt skvett gærne?! 

Selvsagt er det problematisk hvis søppel slenges utover. Selvsagt er det et trist syn med tiggere på hvert gatehjørne. Og jeg vil heller ikke ha en sigøynerleir utenfor mitt stuevindu, der folk bæsjer i buskene, mens jeg plukker opp hundebæsjen. Alt dette ødelegger min forestilling om Norge som verdens rikeste land, og alle lever lykkelig alle sine dager! Men både søppelplyndring og tigging vitner likevel om en stor nød, og et lite håp om noe bedre.  

Det er ikke slik at jeg er fri for fordommer. Jeg er fordomsfull, i aller høyeste grad. Og jeg er redd. Jeg er redd det jeg ikke kjenner, deriblant tiggere. Ei heller liker jeg å se skitne mennesker, eller komme for nær. Men, leser jeg kommentarfeltet etter en eller annen artikkel om romfolket, føler jeg meg langt mer skitten enn hvis noen av disse dulter borti meg på gata. Her spytter nemlig kommentatorbanden vilt og hemningsløst, og gasser seg i ukvemsord. Tiggere bør kastes ut, de fortjener intet, de er uhygieniske, nøden er selvforskyldt, de er late og vil ikke jobbe. Dette begrunnes med at de er slik av natur, det er deres kultur, som er en ukultur. Det er som om hele Europa er i en tidsmaskin. I likhet med jødene var romfolket Hitlers syndebukker. Med bulldosere som jevnet romleirene med jorden og bajasuttalelser om å sende romfolket til Luxemburg, forsøkte Sarkozy å sanke stemmer, men minnet mer om en smiskende nazi-kollaboratør.

Etter å ha sett, lest, og tenkt bestemte jeg meg for å fronte egne fordommer og sette Berlusconis "ondskapens hær" i arbeid. Ikke fordi jeg er spesielt snill av meg, men fordi jeg måtte fikse et gjerde og ikke gadd å gjøre det selv. Spania har klart å få romfolket i arbeid, hvorfor skulle ikke jeg? Det gjensto å se om jeg kunne finne disse late sigøynerne. Jeg kvitret ut, fikk støtte og oppmuntring på sosiale medier, dog noe forsiktig. Det var tydelig at det var flere skeptikere der ute. Hva var det verste som kunne skje? Bli rundstjålet? Nå er jeg så heldig stilt at det ikke er stort å stjele, noen fordeler skal man ha som lavtlønnet.
En twitrer tipset om sirkusplassen ved Munchmuseet. Jeg gravde frem alt mitt mot, tok med vaktbikkja, den gigantiske, glefsende mellompuddelen(!), og trasket mot Tøyen en fredag formiddag. De sto spredt rundt bilene. Utrygg og nervøs med bankende hjerte, tvang jeg meg til å gå bort. Jeg stakk hendene dypt i jakkelommene, klemte hardt rundt lommeskattene. De var like skeptiske som meg, tok mål av meg med blikket. Flere kom bort, nysgjerrige. Mine språkkunnskaper begrenser seg til norsk, engelsk og tysk, deres til italiensk, russisk og rumensk. Det ble uavgjort. Slår man sammen seks språk og gestikulerer nok, er det utrolig hvor mye man forstår. Da de forsto at jeg ikke var farlig, men hadde arbeid å tilby, ble det liv i leiren. Alle ville jobbe. Vi avtalte at jeg skulle hente to karer førstkommende mandag kl 10:00.

Påfølgende natt, mens jeg var på nattevakt, twitret @Oslopolitiops om rumenere i arrest for lommetyveri. Jeg kjente hvordan usikkerheten fikk føde. Politiet klarer ikke skille mellom romfolk og vanlige rumenere, det gjør heller ikke jeg. Tenk om det var en av ”mine”? En kollega roet meg ned og muntret meg opp. -Vær bestemt, men ikke bitchy. Vær real og grei, men ikke naiv. Kjæresten min var ikke begeistret. Han var i Tyskland og kunne ikke gjøre noe med saken. ”Ååh Maríííí, kunne du ikke ha ventet til jeg var der?” ”Men da ville du bare snakket meg fra det.” sa jeg. Han bekreftet ”Ja, det har du helt rett i!” Vi ble enig om at jeg skulle essemesse innimellom. 

Mandagen dro jeg og hentet dem. Jeg ba om å få se identitetskort, og om det var ok at jeg fikk ta bilder av ID-kortene. Det var ekkelt å spørre. Jeg insinuerte at jeg ikke stolte på dem, noe jeg heller ikke gjorde. Men de dro opp ID-kortene som den mest naturlige ting i verden. Vips, så var en pinlig situasjon ikke pinlig i det hele tatt. Jeg følte meg tryggere. Essemess. Vi satte oss i bilen, jeg og bikkja foran, de bak. Jeg kikket på dem i smug mens jeg kjørte. De så renere ut, hadde de vasket seg, eller var det jeg som klarte å se mennesket, fremfor fasaden?
Vel fremme i mitt sommerpalass i Hjemmets kolonihager, satte de igang å jobbe. Essemess. Jeg serverte kjøpepizza til lunch, men før de kunne spise ville de gjerne vaske hendene. Vi gomlet pizza og småpratet. Den ene hadde kone og ei datter på 1 år hjemme i Romania. Der var det ikke jobb å få, livet var vanskelig. De hadde blitt kontaktet av en venn. Han hadde ”legal work” i Norge og ville ha dem nordover. Ved ankomst er denne vennens mobilnummer ikke i bruk. Selv er de her på turistvisum og uten arbeidstillatelse, som så mange andre. De sover i bilene på sirkusplassen. Jeg spør om det ikke er kaldt og ubehagelig, men neida, det går fint – forresten, av og til kunne det bli veldig kaldt. Essemess.

Foto: Birgit Dannenberg

De malte og snekret i to dager. Håndverkserfaring hadde de nok ikke, men et sted må man begynne, og et gjerde i en kolonihage er ikke det verste å trene på. En rask innføring i hvordan bruke sirkelsag måtte til. Det ble kanskje ikke perfekt, men det ble perfekt nok til å minne meg om flotte folk. De fikset gjerdet, mens jeg tok våronna på parsellen. Sårt var det da de ba om å få dusje i kolonihagens dusj. Vi har felles sanitærlokaler i kolonihagen, med dusj for en tier. De spurte forsiktig: ”dosch?”, mens armbevegelsene viste hårvask. Jeg skulle så gjerne sagt ja, men jeg kunne ikke. Det hele endte med at de trøstet meg, ”det er ok, det gjør ingenting, ok, ok, vi finner en annen løsning, ok?!”. Jeg følte meg feig. Var redd for hva andre kolonister ville si, det angrer jeg på nå. I noen tilfeller er klisjeen om tilgivelse og tillatelse en gylden mulighet. Kanskje jeg tyr til den ved en lignende anledning. 
De ville gjerne ha mer jobb. Om jeg ikke skulle male hytta mi? Hadde jeg venner som trengte hjelp? Hva med andre hytteeiere? ”De kan gjøre akkurat som du gjorde. Bare kom til Tøyen og snakk med oss. Vi vil jo bare jobbe!”

Høyres forslag om å gjeninnføre tiggerforbudet er vanskelig å ta stilling til. Det synes tydeligvis ikke Senterpartiet, som tasser logrende etter. Jeg er usikker på om tiggerforbud vil løse noe som helst, bortsett fra at vi tilsynelatende kan leve lykkelig alle våre dager! Kanskje de forsvinner fra gatene våre, så vi slipper å se dem. Den fantasifulle delen av hjernen min ønsker oppblomstring av en signøynerkultur som er mer sjarmerende, den romantiserte delen vi kan se på film og lese om. Falsk felegnikking på T-banen, trekkspillmusikk rundt utekafeen, lirekasser, dansende, fargeglade skjørt og roseselgende blomsterpiker. Personlig tror jeg romfolket vil tjene mer penger på dette enn tigging. I hvert fall har jeg lettere for å åpne lommeboka når noen prøver. Selv om fela er sur, skal han få for forsøket, eller for å avslutte lidelsen. Folk bør heller ikke glemme at det finnes flere tiggergrupper i Norge, romfolket er ikke alene om denne aktiviteten. Kan hende et tiggerforbud vil gi småkriminelle, av alle folkeslag, en ny vår. Men uansett tiggerforbud eller ikke, sett for Guds skyld opp et sanitæranlegg, der de verst stilte har muligheten til å opprettholde god hygiene.

Jeg vet at mitt lille stunt ikke har betydning i det store og hele. Ei opphever det romfolkets rykte eller noe som helst annet. Jeg vet at noen vil kalle det svart arbeid eller utnyttelse. Jeg ser det ikke slik. De hjalp meg med et gjerde og mine fordommer. Jeg hjalp dem med arbeidspraksis, en slant penger og pappkrusfrie dager. Arrester oss den som vil!
Du kan følge oppsamlede tweets om romfolket her.








9 kommentarer:

  1. Om stuntet ditt gjorde en forskjell? Kanskje ikke i det store og hele som du sier...men for deg, og også for dem, vil jeg tro! En nordmann som gir os en sjanse! Syns dette var flott og spennende å følge med på jeg!

    SvarSlett
  2. Tøft gjort av deg! Mange bekker små osv :)

    SvarSlett
  3. Jeg så ikke dette før nå. Jeg er nesten litt stolt over å kjenne det. Måtte dette bli noe flere gjør. Om det er svart arbeid eller ikke er jeg usikker på, jeg tror ikke det? Ut i fra det oslokirka sa så var det en grense på 4000,- per person, per arbeidsgiver som er skattefritt?

    SvarSlett
  4. Det er helt greit, og det er flott og alt det der - og så er det en dråpe i havet, fordi vi kan liksom ikke få pusset opp alt - fordi antallet er så stort at det ikke finnes sirkelsager nok - nærmest som invasjonen 9. april 1940 da vi også fikk inn en hel masse mennesker vi ikke ønsket å ha her - jeg skjønner det er en sær sammenligning, men det er altså slik at de fleste opplever dette som et problem og ikke som et spennende og eksotisk innslag i vår byfauna.

    Jeg er på selve tiggingen, fire personer per lyskryss langs Karl Johan - det er overveldende. Jeg er der at gamle damer som får vekslepengene igjen på Kiwi, skal slippe å få en pappkopp skranglende under nesen når de får vekslepengene igjen - jeg vil ikke at de skal tråkke på pleddet mitt mens jeg sitter med kurv og sixpack i parken, for å få tomgodset før jeg har drukket ut - jeg vil ikke ha de inn i min privatsfære, og så trår de på pleddet mitt.

    Hva med å ta en tur bak Stargate, bare for å kjenne lukten av menneskeavføring. Den er stram! Så sier de at vi må hjelpe folk å få dusjet, vi må legge til rette slik at de kan komme seg på do andre steder enn langs elva, eller i skauen. Jeg skjønner det. Vi hadde sluppet mye da. I tillegg ville vi lagt til rette for tigging, og så sender de brev hjem til sine, eller de ringer, og så sier de at nå har det jaggu blitt fint å tigge i Norge, fordi vi har fått både dusj og do - og vi kan gå på Fattighuset og til Bymisjonen for å få mat, så vi trenger egentlig ikke bruke en eneste kroner mere nå - når vi er mett, så bare kom dere også - før de legger til at disse nordmennenne, de er litt rare.

    Romfolk har vært romfolk i noen tusen år, uten at noen har klart å endre på akkurat det, verken ved hjelp av pisk eller gulrot. Vi maktet å bruke titalls millioner på "sigøynerprosjektet" i Oslo på åttitallet, penger rett ut vinduet - vi maktet ikke engang våre egne romfolk, og nå håndterer vi de som vi håndterer etniske nordmenn - uten ekstra millioner, og slik må det sannsynligvis være.

    Et tiggerforbud vil gjøre det vanskeligere å tigge, og hvis vi ikke vil lage et tiggerforbur - (om jeg kan få være litt flåsete) - så kan vi gjøre det ulovlig å gi penger til tiggere. Det er jo noe Staten har forsøkt i andre sammenhenger, uten at jeg vet om det hadde noen spesiell annen effekt enn symboleffekten - ref bl. a. sexkjøpsloven.

    Man trenger ikke innberette småpenger til skattemyndighetene, men jeg tror man må påse at det foreligger en arbeidstillatelse - uten at jeg er sikker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren gir inntrykk av at du egentlig ikke har lest blogginnlegget mitt. Jeg tar ikke stilling til et tiggerforbud eller ei, men jeg forsøker meg på en ørliten belysning av at vi (nordmenn) er fordomsfulle på mange måter, og at dette gir utslag i en fordømmelse hinsides hvordan "vi" liker å fremstå. Jeg vet ikke om en eneste som mener at tiggere er "et spennende og eksotisk innslag i vår byfauna" uavhengig hvor de kommer fra. Og når du videre så effent skriver "Romfolk har vært romfolk i noen tusen år, uten at noen har klart å endre på akkurat det, verken ved hjelp av pisk eller gulrot." så er dette direkte feil. Selv om Norge ikke klarte det, betyr ikke det at andre ikke har fått det til. Spania er et foregangsland, det hadde du visst om du hadde tatt bryet med å sette deg litt mer inn i saken. Dessuten forteller dette utsagnet meg at romfolk er en gruppe vi bare kan gi opp, plassér dem i en avkrok og la de råtne bort bare vi slipper å se dem, nøden er jo selvforskyldt i kraft av deres kultur!

      Norge bidrar med penger til blant annet Romania, om disse pengene er øremerket hjelp til romfolket vet jeg ikke, men det burde det selvsagt vært.

      Slett
    2. Jeg synes det er helt greit at du tok denne sjansen, men som du sier, det å skille mellom folk som vil arbeide og de som vil stjele og tigge er veldig vanskelig. Jeg har aldri opplevd omreisende romere som annet enn tyver og tiggere, men jeg kjenner rumenere med fast arbeid, bl.a. i Spania, som aldri var omreisende.

      Min personlige erfaring med disse omreisende er utelukkende dårlig. Fra jeg var guttunge, husker jeg vi ble ranet for ukepengene våre under trusler med kniv, og sånn oppleves det fremdeles. Jeg ser eldre folk bli omringet av dem, helst av kvinner som vil selge gull. Under dette forehavende er de flinke med hendene, de er overalt, rundt halsen, på armene og de klarer å åpne folks vesker uten at offeret merker noe. Plutselig forsvinner de inn i en ventende bil med en mann bak rattet og borte er de. Offeret står igjen, ofte uten halskjede, klokke og lommebok. Raske unggutter er på gatene overalt, du ser dem ikke, det er nok å åpne bildøra og gå rundt bilen, så er de der og vesker/verdisaker er borte. Det er vel ikke sånn vi vil ha det, men dette er realitetene. Husk at det er også disse som forsvares med manges gode hjerter og naivitet. De ser nemlig like ut.

      Som arthurpark.net sier brukte Oslo kommune ikke bare titalls millioner, men flere hundre på dem. Hvis vi igjen skal være så naive at vi legger forholdene til rette, tror du ikke da at tilstrømningen vil bli enda større? Vi kan ikke på noen fornuftig måte gjøre det.

      Marie Simonsen harselerer med, Sandra Borch, men det eneste fornuftige vil vel være å øremerke statens midler til Romania og støtte de organisasjonene som arbeider der i tillegg til en utvidet grensekontroll. Så vil de være velkommen til å søke jobb og arbeidstillatelse før de kommer og informeres om at de blir sendt ut så lenge tillatelse og bosted ikke er ordnet før ankomst. Stadig flere sydeuropere kommer også i tillegg til østeuropere, og vi har ikke noe mottaksapparat i denne størrelsen. Jeg kan ikke se noe annet alternativ enn det politiet allerede prøver å gjøre, Norge har selvsagt et overordnet ansvar for egne innbyggeres sikkerhet.

      Alle må selvfølgelig mene hva de vil om dette. Du har en positiv opplevelse med dem og mener ditt; jeg har utallige dårlige opplevelser, og min mening bygger på det. Jeg mener ikke at det skal generaliseres ut fra våre opplevelser, men i daglig kontakt med folk har jeg tilgode å høre at de bidrar positivt for omgivelsene. Mange eldre er redde, og sånn kan det ikke være. Derfor mener jeg at eneste veien er å bidra med hjelp der de kommer fra sånn at virksomheter kommer igang der.

      Slett
  5. Takk og pris at noen av oss tør. Her har jeg lært litt i dag

    SvarSlett
  6. Jeg har bare et ord å si: Takk.

    SvarSlett
  7. Jeg synes det du gjorde har MYE å si, mye for de to mennene som fikk komme og jobbe, og forhåpentligvis vil andre nordmenn la seg inspirere av deg. Kjempebra!

    SvarSlett