Translate

mandag 8. oktober 2012

En angivelig voldtekt!


Det skrives mye i media om voldtekter og overgrep, eller rettere skrevet, om angivelige voldtekter og påståtte overgrep. Om hvor mange, eller få som blir oppklart, eller henlagt. Om etnisitet, miniskjørt, statistikker og alkoholenheter. Journalister lager leke-spørreundersøkelser der de spør om du ville anmeldt en voldtekt, dersom du ble voldtatt. Du kan svare -ja, -nei, eller -vet ikke.

Nyhetene skal være nøytrale. På den ene siden forsøker media å sette lys på hvor mange saker som henlegges, og hvor håpløs denne situasjonen er. På den annen side er det media som fra første stund av, sår tvil om offerets troverdighet. Med valg av ord, enkelt og komplisert.

I det siste er en del tenåringer forsøkt dratt inn i biler, eller nei, de er angivelig forsøkt dratt inn i biler. Det er jentene som forteller om disse hendelsene. De hevder at noe har hendt. Videre står det at jentene er preget av hendelsene, en har istykkerrevet jakke. Dette er opplysninger fra politiet, hendelsene blir nemlig anmeldt. Likevel fortsetter avisene å skrive om de angivelige, påståtte hendelsene. Ikke de anmeldte hendelsene. Jentenes fortellinger er historier, altså potensiell fiksjon.

Dette blir tatt opp med jevne mellomrom, deriblant av kjønnsforskere som trekker inn likestilling etc., og da blir enkelte mannfolk hysteriske. Så for å gjøre det helt klart før neandertalerne går bananas...

En angivelig gjerningsmann er noe helt annet. Ordet blir legitimt når det brukes om en mistenkt. Vedkommende er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Her er det viktig at tvilen kommer "den tiltalte" til gode, og det gjør den. Men når angivelig blir brukt om hendelsen, settes anmelderen i tvilsomt lys. En anmelder blir altså en potesiell løgner til det motsatte er bevist. For selv om den mistenkte ikke har begått handlingen, finnes det som oftest en skyldig der ute. Nå er det heldigvis slik at de fleste menn ikke er overgripere, og de fleste anmeldere anmelder ikke hendelser for moro skyld.

Vi skal se nærmere på ordet, angivelig: Påstått, tilsynelatende, etter sigende, rykte forteller... eller, legger jeg godviljen til, sannsynlig, antagelig, mulig. Ordet er stappfullt av konnotasjoner. Vi ser at det ikke nødvendigvis må svekke troverdigheten, så hvorfor gjør det likevel det? Stikkord er ord som allmennbruk og allmennforståelse.
Vi går enda nærmere: Å angi, en angiver, angivelig... ordene skriker mot meg, sviker, svik, foræderi, tyster, sladrehank...  Hadde du anmeldt overgrepet nå? Tvilen starter allerede i ordvalget. Hvis jeg sier: "Ja, jeg hører du påstår det.", eller "Han sa angivelig så.", ser vi umiddelbart den negative betydningen ordenes sammensetning får. Jeg tror du, eller han lyver, i beste fall fantaserer.

Ut i fra mange avisers ordvalg er altså ikke en voldtekt en voldtekt før det foreligger en dom. Den er kun en angivelig voldtekt. Men selv om det ikke foreligger en gjerningsmann eller en dom, opphever ikke det det faktum at noen ble voldtatt. Det ser ut til at det ikke spiller noen rolle om offeret er vrengt in-side-out på legevakten og bevisene er et faktum. Fremdeles skrives det om noe angivelig som muligens har hendt. Legen som undersøkte den fornærmede (enda et ord jeg brekker meg av i denne sammenhengen!) vet forhåpentligvis at  Rådet for legeetikk  fraråder sine medlemmer å bruke ord som angivelig. Pasienten kan oppfatte det ydmykende, få en følelse av ikke å bli trodd. De eneste gangene vi kan lese at noen er voldtatt, uten noen språklige forstyrrelser, bortsett fra ved dom, er når obduksjonsrapporten viser det. Offeret må altså være død før vi slipper dette angivelige våset!

Språk er makt. Ord er makt. Hva vi leser farger oss. Det siver inn som råtten stank eller roseduft, og til slutt er det dagligdags.Vi venner oss til stanken, samt andre dufter, dette er uunngåelig. Nå må både journalister og redaktører skjerpe seg, og det brennkvikt. De må gjerne prøve seg med argumenter som juridisk språk og kriminaljournalistikk, men det holder ikke. De skriver ikke for jurister, de skriver for folk flest, den gemene hop. Som leser krever jeg mer av angivelige yrkesordbrukere enn det de yter i dag, de hever tross alt lønn for det skrevne ord. Prinsipielt skal de ikke ta stilling, de skal være nøytrale. Men de er ikke nøytrale, ved å misbruket ord som angivelig, svekker de anmelderens troverdighet kraftig. Så våkn opp, finn på noe nytt, slabbedasker!

Ville jeg anmeldt en angivelig voldtekt? - Nei, selvfølgelig ville jeg ikke det. Ville du?

Tidsskrift for Den norske legeforening: Det vanskelige ordet angivelig 
Senter for likestilling: Har kvinner mindre troverdighet enn menn?

3 kommentarer:

  1. ... godt skrevet om manglede språklig presisjon i media.

    SvarSlett
  2. Det er lov å være både frustert og sint over at overgrep blir tatt så lite seriøst som det blir her i Norge. Dersom tallene fra norske myndigheter er korrekt, at 8-12.000 jenter blir utsatt for seksuelle overgrep hvert år, så kan man jo lure på myndighetenes prioriteringer når de bruker 5 milliarder på å bevare noen kvadratkilometer regnskog, hvor man i bare hugger nabotomten i stedet... Eller når vi bruker milliarder av kroner til forlystelse, slik som operahus for fiffen og idiotiske kulturprosjekter. Samtidig har vi ikke råd til å sørge for at overgrepsutsatte barn og voksne får profesjonel hjelp når de oppsøker hjelpeinstansene.

    NÅR DET ER SAGT, ... så behøver vi ikke gå rundt med nisseluer heller. Det er et faktum at mange jenter/kvinner fremsetter falske anklager om overgrep. Når du snakker med politi som arbeider med disse sakene, så sier de at de har svært mange saker hvor de mistenker falske anklager, men at de ikke har kapasitet til å etterforske så grundig som de skulle ønske.

    Likevel har dette med falske overgrepsanklager blitt så vanlig at politiet har sett seg nødt til å statuere noen eksempel. De siste par årene har det derfor dukket opp regelmessig saker hvor jenter blir dømt for falske anklager. Men disse sakene er antagelig bare toppen av isfjellet. Studier fra USA hvor politiet fikk store ressurser til å etterforske alle beskyldninger om voldtekt svært grundig, så kom det frem at andelen falske anklager ligger rundt 40-like over 50%. Flere lignende studier ulike steder i landet har bekreftet funnene.
    Se link:

    Her er verdt å merke seg at dette KUN gjelder anmeldte overgrep. Det betyr ikke at nær halvaperten av de 8-12.000 overgrepene som myndighetene rapporter om er falske.

    Likevel... det gjøres alt for lite for å hindre overgrep, men det er vanskelig å få gjort noe seriøst med å stoppe overgrep, dersom man ikke samtidig sørger for effektive midler for å stoppe falske anmeldelser om overgrep. Falske overgrepsanklager medfører at uskyldige personer, kanskje foreldre, blir satt i fengsel for noe de ikke har gjort.

    Her må man gjøre begge deler samtidig om man skal kune gjøre seg noen forhåpninger om å få bred støtte i befolkningen til å sette inn mer effektive midler for å ta gjerningspersoner som begår overgrep.

    SvarSlett
  3. Hvorfor skrive så langt når det holder mer enn nok med et sitat av Tove Smaadahl; kvinner lyver ikke

    Ellers kan sikkert neandertalerne finne frem et kurs om hvordan et justisvesen fungerer.

    SvarSlett