Translate

tirsdag 29. januar 2013

Den naskjonale skrive feilen!

Skjell skjørte til Skjell på Skjelsås for å skjøpe skjøtt og skjylling, men han havnet i en skjede kollisjon. Det var skjedelig!

Hvordan kom vi dit hen at det er blitt politisk u korrekt å direkte u fint og på peke u like skrive å tale feil ? å når sjedde dette ?

Mange som har barn i skolen har opp levd diskusjoner med diverse lerere. Lererne sitter på kunnskapen å på den rette pedagogik som skal brukes. Vi vill jo ikke skappe tappere, vi vil jo ikke at barne skal få dårlig selvtilit eller dårlig selv følelse. Barn skal ikke føle seg som tapere, det er dårlig pedagogik, det er vi alle enige i, sant ? Den røde strekken i boken skaper usikre mislykete barn, som blir tappere som voksene mennesker.Voksne tappere vil vi ikke ha, de blir NAVere å taper sammfunnet for penger å vi andre må betale mer i skatt for at disse ikke skal bli kriminele å rane oss på gatten. I steden kan de rane oss for skatten !

Vell, mange foreldre for søker å med virke til at barna deres ikke tapper andre samfunns borgere for u nødig skatte penger i frem tiden, alt så er det mange som føller opp barna sine med å se på leksene sammen. Barne argumenterer med at lereren ikke korigerer skrive feil, ergo er det riktig. Det er feil. Men det er ikke så lett for en forelder å over bevise barne om at lereren er en lat slabbe dask som tror at alle barn trenger putter under armene å at komer skrives med to emmer å at skole frukt skrives i et ord. Nå mener ikke undertegnede at lærere er late, men i diskusjonens hete har tanken slått meg, det skal innrømmes.

Men la oss ta et over flatisk blikk på denne peddaggoggikkenn. Lereren sier at når vi skal fokkusere på kreativitet å fantasi å skrive glede, skal vi ikke fokkussere på retting av skrive feil. Da blir barne lei seg å vil ikke skape noe lenger. Barn trenger følelsen av mest ring. Jeg sjønner at barn som sliter sær deles meget ikke trenger å få gnidd inn alt det di ikke mestrer, selv en voksen ville da blitt lei seg å følt seg ille til mote. Men viss man har et gjenomsnitts barn, som jeg tror det fines flest av, er det da ikke lurt å lere seg at det er ok å gjøre feil ? Det er jo ingen som huger hodet av deg om du har en skrive feil. I værste fall kan du som voksen gå glip av en job, fordi du har skrive feil i søknaden. Men mange går glipp av en job av helt andre år saker enn skrive feil. Neder laget er til og leve med, ihvertfall viss du får en eller aen job en eller aen gang i live !
Men hva lerer barne vis komer med to emmer er riktig den ene uken, mens den neste er det riktig å skrive kommer med en em, bare for di vi da skal fokkussere på skrive gleden ? Hvis man svarer på en opp gave i historie, er jo like fult komer med en em feil ! Skriver du "to pluss to er fem" i matte vil det alltid være feil i matte, selv om det er riktig i norsk, så hvorfor er det ikke om vent ?
Videre sier lereren at rett skriving kommer naturlig ettervert. Det er feil ! År sakene er mange, men en ting er sikkert, vi er slappere, det er lik som ikke så nøye lenger, å så skal vi får all del ikke føle oss miss lykket. For å dekke over manglene rett skrivning kan du bare skrive dialekt eller sosiolekt, da er alt låv og ingen kan "ta" deg. Ja, for det er jo slik at alle som er litt over gjennom snittet opptatt av norsk språk og sier eller skriver det høyt, er pirkete kverulerende dritt sekker, som bare er ute etter å tråkke på andre stakkars folk. Stakkars folk !

På søtti tallet kom vi hjem fra skolen med skrive boka ful av røe streker. Det var stygt. Jeg ble lei meg. En syv åring blir lei seg av slikt å lerer ikke så mye av å bli så mye lei seg hele tiden. Men en klok dame sa til meg, det er som om pendelen har vippet totalt den andre veien. Fra at skriveboka hadde så mye rødt at vi gråt våre øyne røde, til at barna ikke blir korrigert i det hele tatt. Er det så vanskelig å få den pendelen til å havne sånn om trent på mitten ?

Videre sa Ulvang i et intervju at det viktigste med barn og skisport, er å lære å tape som en vinner! Hvor for lerer ikke barn å tape som vinnere i skolen ? Barn går på skolen får di di skal lære noe di ikke kan fra før. Det man ikke kan vil man trolig gjøre feil noen gangen, før man jør det riktig. Ofte må man øve lenge for å mestre noe gått. Åsså voksne som skal lere seg noe nytt, må øve. Jaffal er det lurt viss du vil bli flink. Jeg tror det er viktig for både store å små å lere seg og jøre feil, du vil nemli alldri bli feil fri. Åsså tror jeg det finnes gode måter å korigere på, uten å få noen til å føle seg dumm.

Jeg har irritert mange av mine venner med å på peke skrive feil. Mange syns jeg er frekk og at jeg måbber di. Det jør jeg ikke. Nå skal jeg for klare hvor for.
For det første på peker jeg aldri skrive feil hos dyslektikere, eller di som virkelig sliter med skrive og lese vansker. Det er lett å kjene igjen di.
For det andre setter jeg alldrig personlige egen skaper i fårbindelse med språk og skrive ferdig heter.
For det tredje på pekker jeg ikke taste feil. Tastefeil er noe helt aent enn skrive feil. Tastefeil opp står når man er u konsentrert, engasjert eller sjelver på fingern som igjen kan komme med to emmer av fylle angst !
For det fjerde gjør jeg folk opp merk som på at de har do papir hengende etter skoen, hviss di skulle ha dette, da. Jeg peker ikke på pappir som ikke er der ! Jeg lerte hjemme at "du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg" og jeg vil gjerne at folk skal gjøre meg opp merksom på dopapiret som henger fast under skoen min, eller vis jeg har sjørtet stappet oppi strømpe buksa bak. Dåg har jeg opp levd at en god venn ble rasende på meg for di jeg jorde han opp merk som på at han hadde sjørtet oppi strømpe buksa. Han var topp i norsk rett skrivning på skolen, men i dag stapper han sjørtet godt oppi strømpe buksa og har dopapir hengende i vær eneste setning han skriver. Men det er meg han blir sur på !

Nå kan noen let tro at hun derre blåggern her aldrig skriver feil. Å at hun tror hun er bedre en andre. Det første er feil. Jeg har taste feil, gramatiske feil, feil tegnsetting, ogååfeil, ortopediske feil ! Å når jeg er riktig engaskjert skrives det i en så rasende fart at kommanne skvetter i hytt og pinne. Alt jeg skriver må vaskes, renses å korigeres for alt mulig før det publiseres. Mange ganger plager jeg venner å fammilie med korrektur å tvangs lesing. Mange ganger må jeg inn etter publisering for å rette opp inn lysende ortografiske feil, som jeg ikke får står at jeg selv ikke har sett tidligere. Og grunnen til at jeg har valgt å skrive dette inn legget på en noe fantasi full måte, er at jeg ikke kunne skrive en blågg påst om skrive feil å risikere selv og skrive feil. For ingen gjør støre synd her i Konge rike enn de som ikke kan spise en fem retters på egen dør matte !

Får en stund til bake sto jeg å pratet med noen folk. Mange av di traff jeg for første gang akkurat denn kvellen. Vi sto å pratet og jeg ville for telle om når vi bodde i Köln. Jeg sa "Når vi bodde i Köln...", så ble jeg av brutt av side mannens korreksjon - "DA vi bodde ...". Jeg brølte av latter. Der fikk jeg igjen for all min språk aroganse, og jeg elsket det. Han hadde jo rett.

Så et av sluttene hjerte sukk til de som syns man kan skrive som man vill, så lenge det er får ståeli. Merker dere ikke at dere må bruke langt mer enerski på å lese denne teksten enn andre tekster ? Merker dere ikke at lese hastig heten deres for værres ? Merker dere ikke at dybde forståelsen svekkes ?
Får dere ikke hikke i øynene deres?




.



11 kommentarer:

  1. Er enig i mye av det du skriver, men jeg mener også personlig at man burde vurdere det man legger ut på nettet. Kan hende at dette er med vilje fra din side, men at du poster et innlegg med så mye gramatiske feil gjør det nesten vanskelig å lese.

    Greit at man er engasjert og raser igjennom det man skriver, men ta deg 5 minutter etter du er ferdig til å lese igjennom tingene du skal si. Da blir du tatt mer seriøst, og det blir lettere for oss å lese.

    Ellers interesante spørsmål du reiser i innlegget ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode råd. Jeg tar det til etterretning!

      Slett
  2. Lenge leve ironien! Supert innlegg, men fryktelig vanskelig å lese flytende ;)

    SvarSlett
  3. Helt herlig, og meget krevende å lese som du selv påpeker.
    Til min store frustrasjon fikk tre av mine fire sønner tillatelse til å skrive på dialekt. Noe jeg protesterte høylydt på hvert et foreldremøte, og hver en foreldresamtale på.. men til ingen nytte. Jeg mente at dette forringet deres håp om å få inn rettskrivning med morsmelken, så og si. Men jeg talte for døve ører. I 20 år var jeg en brysom mor om dette og mer til.
    Skal si de var glade for å bli kvitt meg da yngstemann fikk vitnemålet sitt ;)
    Min lille niese startet sin skolegang i utlandet, og et skolesystem helt ulik fra det norske. Hun, og hennes klassekamerater,(egentlig bare venninner, de var delt gutter og jenter) fikk utmerkelser når de presterte noe stort. Medalje i historie, i engelsk, i matematikk, i piano osv..
    Så kan en spørre seg hva dette gjorde med taperne? Men i en hel klasse med mange barn, var der ingen tapere. Alle fikk medalje for noe, i de yngste klassene. Selv for å ha den reneste uniformen. Dette la et enormt ansvar på lærerne, og ikke minst på foreldrene. Men alle fikk medaljer for noe. Kanskje ikke fagrelaterte ting, men hvem bryr seg når en er fem - seks år? Det er når de blir eldre at de forstår at det er viktig å jobbe for karakterer - og medaljer.
    De får det inn med morsmelken, så og si.. Men - dette er snakke om et helt annet skolesystem enn vårt.

    SvarSlett
  4. Haha! Jo, jeg har hikke i øya! Og i tillegg føler jeg meg kjempemasse mere uintelligent enn før jeg begynte å lese!

    SvarSlett
  5. skjempe bra inleg! kj- lyden er visst på vei ut av språket hørte jeg en forsker si, men han mente det ikke var så trist fordi et språk som ikke forandrer seg er dødt.

    SvarSlett
  6. Dette er ein del av problemet. Ein like stor del er at språkkunnskap og -nivå hos lærarane er skremmande dårleg. Desse to punkta saman vert ein vond sirkel: Elevane blir ikkje korrigert fordi lærarane ikkje er gode nok i språk, og neste generasjon bli dårlegare enn læraren...

    SvarSlett
  7. Jahahahaaa! Jeg er ikke alene om å kjempe mot det språklige forfallet! Juhuu!

    SvarSlett
  8. Godt gjort. Jeg hadde tømt mageinnholdet etter to setninger. (Holdt på å starte en setning med Men, men det er visst lov nå) Du setter fokus på noe som er et stort problem i samfunnet; Om en ikke behersker rettskrivningsnormen, og da etter mitt syn riksmål, oppstår for mange tvetydigheter og muligheter for misforståelser. Teksten blir tyngre å lese og budskapet drukner i ortografien.
    Takk.

    SvarSlett
  9. Helt supert :-) Det er vanskelig å lese med så mange skrivefeil derfor må rettskrivning tilbake i skolen. Den store feilen skjedde da det ble tillatt å skrive slik vi snakker/på dialekt. Argumentet var den gang at det var lettere for elevene å lære å skrive og lese. Vi som måtte gå igjennom alle skrivefeilene våre har ikke alle blitt tapere. Ved å ta skrivefeilene i starten og på alvor vil det også være lettere å luke ut de barna som har lese-/skriveproblemer og sette inn tiltak der det trengs.
    Tusen takk for at du retter søkelyset på dette problemet på en så sofistikert måte.

    SvarSlett