Translate

mandag 28. oktober 2013

Jeg er en løgner!

Hva som er forskjellen på en hvit løgn, og å lyve noen rett opp i trynet, er et definisjonsspørmål avhenging av om du er løgneren eller den som blir løyet for. Skjønt en hvit løgn blir også servert rett opp i fjeset til offeret, det er liksom ikke så mange andre måter å lyve på.

Jeg kom til å servere en hvit løgn her om dagen. En hvit løgn betegner en løgn eller bevisst usann ytring som ikke har til hensikt å gjøre noen skade, men som eksempelvis nyttes for å unngå en ubehagelig situasjon. En svart løgn er den slemme, den som er ment skadelig og som kan få store konsekvenser.

Problemet er at jeg er en elendig løgnerske. Jeg gjør alt feil. Flakker med blikket, tar meg til halsen,  mumler sånn ut i luften slik at offeret ikke hører, dermed sier hun, - HÆæ? ...og så må jeg ta hele den mumlende regla en gang til mens øya går i kryss, og jeg klør meg frenetisk på halsen som om vannkoppene ble kastet på meg i samme øyeblikk.
Jeg vet jeg blir ferska, likevel står jeg på så godt jeg kan. Nei, viljen skal det ikke stå på!



Denne hvite løgnen oppsto i en situasjon du kanskje vil kjenne deg igjen i. Du har invitert til selskap, men kan ikke invitere alle mennesker du kjenner, selv om du gjerne har lyst, eller ikke har lyst. Nå benytter jeg meg av "du"-formen, for å fordele skyld, slik slipper jeg å stå med hele skammen alene, og kan dytte noe over på deg. Når offeret gjetter seg til at noe er på gang, og spør gjentatte ganger om planene dine for akkurat denne kvelden. Du aner at vedkommende har luktet selskapslunta, men likevel får du deg ikke til å svare ærlig, - det har du ikke noe med!
Istedenfor mumler du noe uforståelig ut i luften mens du klør på vannkoppene med øyne som vrenger seg innover for å søke etter en løsning i en bortgjemt avkrok av hjernen, men offeret gir seg ikke. Nei, hun har bestemt seg for at det inngår i menneskerettighetene å vite eksakt hva du skal bedrive, akkurat denne kvelden. - Ikke no' spes', nei, nei, ingen planer. Eh, klø, klø, mumle, klø, flakk!
Du vet du blir ferska, men likevel får du deg ikke til å si, - Jeg skal ha fest, men du er ikke invitert!
Det blir som på skolen, alle barna skal inviteres, ingen skal ekskluderes. Men hvis det skal skje, må du sørge for at de andre ikke får vite det, men det får de bestandig, uansett.

Et annet problem som oppstår er at det er vanskelig, tildels umulig, å be de inviterte gjestene om å blir med på den lille hvite. - Nå skal dere høre her...!
Så når offeret fortsetter sine undersøkelser, kan du ikke regne med at andre mennesker vet de skal servere den samme lille hvite, eller at de vil, og før du vet ordet av det er du BUSTED!

Det er da jeg må legge meg flat, krype til korset, ydmykt be om unnskyldning... Egentlig er det ikke en stor bragd, jeg er jo avslørt anyway!
Alternativet hadde vært å late som ingenting. Ved konfrontasjon kunne jeg snu det hele på hodet og,
- Nei, det har jeg ikke sagt, du må nok ha misforstått!
Men jeg gjør ikke det altså, det går lissom bare ikke.

Jeg sender en melding til det bedratte, ekskluderte offeret. - Unnskyld at jeg rodde meg unna dine spørsmål angående mine planer for gårsdagen. Vi har ikke så mye plass, og jeg forsøkte å unngå å såre noen, ikke så lett bestandig!

Egentlig burde jeg skrevet noe som, - Unnskyld at jeg dro en hvit løgn. Jeg fossrodde en stund, men mistet årene og motoren var helt død, neste gang tar jeg ferja!

Og svaret jeg får er: - Du må gjerne ha så mange fester du vil, og invitere akkurat de du vil, det er selvfølgelig helt greit, men at du lyver meg rett opp i fjeset synes jeg er svært sårende.
- Ja, ja, tenker jeg. Jeg sier bare unnskyld en gang. Det får være måte på til drama. Samtidig blir jeg usikker på om det var jeg som startet dramaet med den lille hvite, eller om det startet da den ble avslørt, eller om vi har et konstant drama gående i jentegjengen, uavhengig om vi er 8 eller 40 år?!

Men hvorfor var det så viktig for henne å vite hva mine planer var akkurat denne kvelden, og hvorfor denne gjentatte utspørring av meg og andre angående dette? Min venninne forsto at utspørringen gjorde meg ukomfortabel, og at jeg helst ikke ville svare. Og det er ikke slik at hun ringer meg hver fredag og spør hva jeg skal gjøre hver helg.

Ville jeg ha reagert på samme vis? Ville jeg ha gnåla og mast til min nysgjerrighet var tilfredsstilt, eller til jeg sto der med lua i hånda og ikke fikk være med å leke? Kanskje...
Det er sårt å ikke bli invitert og inkludert, men i voksne selskap er det forståelig at det skjer. Det er sårt å bli løyet til, men er det forståelig? Kanskje ikke...



Siden jeg er så godt i gang med å gjemme meg bak det alminnelige, legger jeg ved linken fra Nitimens filosof, Einar Øverenget, Alle lyver, absolutt alle!
Og dette lyver kvinner om: Ti på topp!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar