Translate

tirsdag 3. desember 2013

Norsk honning med bismak!

O'herlige nasjonalisme, med hellig kumelk i sjokoloadeform fra norske fjorder. Den diskriminerende kremfløte, som forherliger den staute stut i hus og hytte, forgifter vår oppfatning av verden, og bygger opp under oppfatningen av at norsk-pakistanere ikke kan selge leverpostei. Pust! Er reklamebransjen gått fra sans og samling, til nasjonal samling? Reklame har påvirkning på oss, den har som mål å selge et produkt, ikke være holdningsskapende. Kan vi kreve noe annet? I det minste at den ikke er fullt så diskriminerende, eller nasjonalistisk. Jeg vet ikke med dere, men jeg blir helt flau over enkelte reklameinnslag...

Europeiske reiseforsikrings reklame har fått en del pepper, med god grunn. En kjapp repetisjon: Helsepersonell som på grunn av manglende engelsk-, eller norskkunnskaper, og/eller andre kunnskaper, feilamputerer armer og ben.
Assosiasjonene tar meg videre: Foreldrene mine har tatt opp store forbrukslån, og reist for å finne restene av torsoen min, som befinner seg tiggende på et skateboard i India.
Er man syk, vil man som regel hjem. Og det uavhengig "slakterne" på utenlandske sykehus, eller norsk arroganse. Dog kjenner jeg til noen eksempler der pasientene har reist fra Norge, hjem til dit de kom fra, der de kunne få skikkelig hjelp. Lurer på om deres reiseforsikring forteller noe om hvordan symptomene ikke ble tatt alvorlig av norske leger, og blodproppen i hjernen som først ble oppdaget på sykehuset vel hjemme i Tyskland? Om studentens utvekslingopphold som ble avbrutt av sykdom, fordi norske leger ikke trodde på pasienten? Hun måtte reise i hui og hast, hjem til USA, for å få behandling. Fremdeles sier hun: Jeg skal aldri, aldri tilbake til Norge! Eller min egen datter som ringte fra sykehus i Tyrkia, der hun var innlagt - Mamma, det er så fint her, de er så søte og hjelpsomme, jeg vil aldri hjem igjen! (Heldigvis kom hun hjem igjen, frisk og fin).

Nyt Norge-reklamen. Den er blond og søt og sunn og ren. Den lille jenta som går hånd i hånd med pappaen sin, de handler mat, og er lykkelige. De er lykkelige og trygge fordi solen alltid skinner på norske produkter. Lykkelige som i Hitlers propaganda før og under andre verdenskrig?! Ser vi etter merket "Nyt Norge", og kjøper dette, vet vi at grønnsakene blir behandlet pent av bonden. Kuene blir også behandlet pent, bonden snakker med dem, og de får kaffe om morgenen sammen med en brødskive med brunost, og en klem, ikke glem den! Det er ikke det som blir sagt som gir dårlige vibber, men det som ikke blir sagt, det som insinueres om det ikke-norske. Norske bønder er snille med kuene sine, i motsetning til, øh, svenske bønder som pisker kremprodusenten, og brennmerker denne med billige sigaretter fra Tobaksvagnen?

(Denne tegningen har jeg stjålet, fordi jeg kunne ikke finne adressaten. Blir jeg ikke straffet av min Gud, brenner jeg sikkert i helvete!)

Så har vi Gull-Adam. En julenisse eller en gammel forretningsjøde? Uansett, alle menn med skjegg er ikke nisser eller jøder, likevel forsterkes assosiasjonene i kombinasjonen av pantsatt gull og den skjeggete mannen med navnet, Adam, som prikken over ien. Siden nisser ikke pleier å hete Adam, bare Julenissen, trenger jeg kanskje ikke påpeke at det står noe om ham, Adam altså, ikke nissen, i en av verdens mest leste bøker. Den bokrullen ble først lansert som Toraen. Kanskje jeg over-assosierer?!

PR-folk begrunner med at de retter reklamen mot majoriteten av folket. Som allerede nevnt, reklamens misjon skal ikke være holdningsskapende, den skal kun selge. Men selger det? Når virker reklamen mot sin hensikt? Og er det slik at majoriteten av nordmenn er overbevist om at norsk er best, uansett?

Personlig er jeg så trassig at jeg helst unngår slike produkter. NytNorge-maten kommer jeg ikke unna, det "kvalitetsmerket" er jo klasket på nesten alt av nesten-helnorske produkter (75 % av ingrediensene skal ha norsk opprinnelse, hva enn det betyr?!). Men selv om jeg ikke kan nyte norsk honning, uten en viss bismak, kan jeg reise uten Europeiske reiseforsikring, og jeg trenger i hvert fall ikke levere gull til en liksom-jøde!

Hva mener du om norsk reklame?







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar